www.idamarieguterud.com

www.idamarieguterud.com
As best I could.

Sunday, bloody sunday.

Endelig ferdig med 4 jobbdager. Gått knitkefritt så og si. Nå har jeg nettopp kommet hjem, etter å ha kunnet gå tidligere siden jeg stilte KVART PÅ 7 i dag på jobb! Mark my words.

Will og jeg har nettopp hatt en lang leik med noen inderegg-skilpadder fra hine hårde dager. Moro! Jeg husker nesten ikke lenger hvordan man leiker, og det skremmer meg!

I kveld gleder jeg meg til "Menn som hater kvinner". Endelig skal jeg få sett filmen. Vet det uansett blir en skuffelse - med min fantasi kan ingenting i virkeligheten følge opp. Uansett er det jo noe man må se. Boka var uansett knall, og jeg trekker tilbake all dritt jeg sa om den de første 150 sidene. Shame on me.

Nå skal jeg ut å kose meg i sommerluften! :)

FF1

Jeg vil ikke bli beskyldt for å ikke tenke på de fargeblinde, Joakim! Tenker faktisk på de i hvert ledige minutt.

I dag var det FFD1 ( falsk feriedag 1) hihi. Lurer meg selv til å tro det er ferie, mens jeg burde øve til konte'n. Men jeg tror alle i hele verden har full forståelse for at det ikke frister.

17. Mai er heldigvis overstått, og det er et år til jeg trenger å høre neste gang "stakkars deg, jobber du i dag, du da?" Var ikke et medfølende ord i jula, da, for å si det slik. Planlegger å gi ut en bok, leker med tittelen <<utakknemmelige, gamle mennesker>> hvilket ville vært passende! Der kommer jeg med 8 kaker av forskjellig sort med jordbær og twist,og alt de sier er "Å, ble det ikke bløtkake?" og "jaja, vi får vel ned dette også". Jeg har en hel skrivebok med sitater fra dette stedet der tydeligvis Norges mest snerpete gamlinger finner veien. Dette skal definitivt inn der. jeg får så lyst til å skrike til dem at "ser dere ikke at vi står på pinne for dere for at dere skal ha det bra, og alt dere klarer å si, er å klage over de fine kakene!"
Fytti katta.

Nå har jeg printet ut leiekontrakter og føler meg sum a summarium veldig voksen. I morgen bærer det inn til Oslo med oss, igjen, og denne gangen for å overta VÅR leilighet! Shit. Dessuten skal vi på middag hos sis' Laila etterpå, og det gleder jeg meg til. Skal bruke kvelden på å tenke ut noe kult vi kan kjøpe til William.. kanskje en morsom bok eller noe. Han elsker jo å bli lest for. Forøvrig er det ikke bare ungjentene som er frelst av Alexander Rybak: Han hopper i sofaen og jodler med på Fairytale han, som oss andre. "Man skal tidlig bendes for å bli god krok".

MIN 17. Mai:
dsc00376

Is og jordbær - NAM!

17. Mai, faktisk...

Og jeg som alltid har misslikt de som saboterer den fine Mai-dagen, i dag er jeg en av dem. Ikke får jeg brukt den fine bunaden min! Shame shame.. og ikke skal jeg så mye som stikke nesa ned i gata for å kikke på folk og fe. Jeg skal på jobb. Egentelig er det helt greit, for hva er vel egentelig 17. Mai for oss ungdommer? Ingenting. Man henger litt rundt omkring, får gnagsår på helen og bruker opp pengene kjempefort på is og pølse som man egentelig ikke orker.

Så da skal jeg tjene noen tusen på denne helligdagen i steden. Bruke den for hva den er verdt, rett og slett!

Så da må jeg snakke om den virkelige nyheten i mitt liv:
VI SKAL FLYTTE!
Simen og Ida har finni seg leilighet på Bjølsen i Oslo. Hurra. OG den er fin! Den er fin, men den blir finere når jeg har vært over den! Hihi. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk skal flytte. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Lille meg liksom?
Og uansett hvor mye dritt jeg har sagt om det røde vegg-til-vegg teppet på rommet mitt i alle år, jeg elsker jo rommet mitt. Det er min oase.
Den må jeg forlate. For 75 kvadratmeter på Bjølsen ved Storo. Der skal vi liksom leve. Problemet er, at leilighet har vi, men jeg har ingen studie. Hjelp! Om alt går riktig galt, hvilket det ofte gjør for meg. ( I alle fall når det virkelig gjelder) sitter jeg uten noen ting før Juni er her. Shit!

Men slike tanker er til å tenke på natten. Da får man litt ekstra panikk med på kjøpet også. Nå er det dagen og solen skinner i virkelig 17. Mai vær - ideologi. Tenker entusiasmene flagger litt ekstra for det.

Ellers satt jeg klistret til TV'en i går kveld og jubla hver gang Alexander fikk gode poengsummer. Det var helt supert! Det var helt fantastisk at i vant, men som pappa nettopp sa; det viktigste var tross alt at vi danka ut svenskene.

Vakre Mai

Shit, hvorfor har jeg latt meg bite på dennebloggemoten? Og hvorfor føler jeg ikke at dager er fullbyrdet uten å ha vært innom noen blogger? HVA - SKJER? Jeg gir Joakim Radiomaaan the whole blame because he introduced me to this whole mess. Hvorfor måtte han gi meg adressen til sin blogg? Æsj. Nå får jeg jo ikke gjort annet!

I dag har jeg uansett hatt eksamen. Har lyst til å hetse fagets lærer, men skal holde meg for god til nettopp det. Han er nok god på bunnen, han også! Men jeg vet ikke om jeg vil ha samme oppfatning om 2 uker da jeg trolig får vite at det har gått dårlig.

Sitti ute i mange timer i dag å lest masse i Jenta som lekte med ilden. Anbefalles! Mye lettere begynnelse enn bok 1. Sol og sol og sol. Og pizza i solen. Måtte slåss mot en edderkopp som var raskere enn meg - men jeg vant til slutt. Ellers var det bare fryd og gammen. Har dessuten vasket og ordnet bad og rom OG masse klær! Så da var klesskapet fylt til randen, igjen.

dsc02614dsc02609

Ida er på tur i skogen..                                              Knallvær! :)

Nå finner jeg snart ingen flere unnskyldninger for ikke åpne boken. Jeg forbanner det så inderlig. Må ha en dusj først i alle fall!

Syprosjekt avsluttet.

dsc02562

dsc02561

dsc02560


Vår vår vår og eksamen.

dsc02590


I frykt for å bli en gjennomført fiasko, en av to som får minuspoeng på Organisasjonseksamen i morgen, har jeg i dag gjort et tappert forsøk på å lese igjennom noen spørsmål. Problemet er at jeg er menneskehetens minst engasjerte når det kommer til dette. Jeg kunne helt sikkert gjort det greit hvis jeg brydde meg, hvilket jeg ikke gjør. Men det er slemt å tenke slike tanker. Det finnes jo mennesker som synes dette er interessant, og det er slemt å le av det da. Jeg liker jo ikke at folk ler av det jeg liker.

Men om jeg mot alle forventninger skulle stå i dette og Makro, vet jeg om noen bøker som bærer rett ut i geografien!

Må sende noen klager ut om det ubestemmelige været som hersker på østlandet om dagen. Har ikke før rigget meg til i bikini i hagen, og sitti der med goboka en halvtime, før regnskyene kommer. Slik holder det på - et riktig luremus-vær!  Sola sprekker igjennom, men så, så regner det litt samtidig!



Oppdatert meg på ukens paradise-episoder. Jippi! Til og med vært inne på bloggen til Negar fra paradise. Givende...

Nå skal jeg og fam'en snart ut å spise litt. Ut blir nok ikke så fancy, men jeg veit hva jeg skal ha: løvstek med bernaise!

Så, kjære artsfrender: håper dere får en bedre uke enn jeg kommer til å få!   Hrmf!


                                                dsc02576

I know it feels good to kiss you

- Here I am ( you got me ) Tone Damli Aaberget

standing by you is a promise im keeping


Mandag. Dagen før eksamen. Sol ute og sol inne.
Simen og jeg har laget nydelige fahitas som vi spiste opp! Smakte godt, men måte drikke en del vann ved siden av. Så sterkt at snørra rant - dels grunnet forkjørelse og dels krydder. Hihi.

Skatteberegning, årsregnskap, konntantstrømkalkyle, total kapitalrentabilitet og egenkapitalrentabilitet here I come!!

Heldigvis har vi sjokoladeis med browniesbiter i fryseren! :)  Det hjelper på motivasjonen - juhu!

Gruer meg til å få utdelt oppgaven i morgen og ikke skjønne noe, men på den annen side - hvorfor grue seg? I've already been there, done that. Følelsen blir ikke akkurat noen bombe, den vil være lett gjenkjennelig.

Adjos!


The elephant's just entered the room

- Eminem; Crack a bottle

Laurdag. Stoff og stil i dag med søsters. Artig. Buskeru' etterpå selvsagt, og ble jummen meg litt stæsj der også! Går utover kontoen dette her!
For uten om det feira vi kjære bestefar Anders i dag - 96 år! Jeg hadde på meg min kjære prikkete sommerkjole fra -99 eller noe sånt! Gjenbruk er bra! Mye kaker og greier, men er enda litt fysen. Kaker er ikke min greia, gi meg noe salt!

Så nå venter jeg bare på at Simen skal komme med en film så jeg har en unnskyldning til å proppe i meg mer. Den stemmen som sier at jeg skal være flink å bli sunn og slank, har fri i helgen dessverre.
dsc02512

Fin black design i vinduet mitt :)

dsc02520

DA! Madagascar 2 og potatochips - here we come ! :)

Med blanke ark..

"Jä vil kjenne at jä lever all den tid jä har".

1. Mai i dag - føler meg litt usikker, var det arbeidernes dag? Jeg har i alle fall jobbet, og det er det viktgieste for det er 133% tillegg for oss i helsebransjen på slike dager. Hurra! Ved siden av å nesten ta knekken på en dame i dag ved å gi henne saus med muskat når hun absolutt ikke skal ha det, har jeg gjort lite. Hører med til historien at det gikk fint med henne oppi alt dramaet, hun fikk heldigvis ingen hjertestans og det priser jeg meg for. Vet det er tynt, men det var ikke min feil.
Litt sliten i alle fall, og nå er klokka mange, også sitter jeg her. Skal i steden legge meg å lese ut boka mi. 

                        

Søster, svoger og tantebarn på besøk. I morgen er det stoff og stil ( igjen) denne gangen med søsters. Må ha mer stoff til kjolen - greide å klippe uten sømrom som det så fint står i det danske mønsteret! Så da sydde jeg kjole til lille Emelin i steden.

Bestefaren til simen blir 96 år og det skal feires i morgen! Med brask og bram, tro meg. Inegn som gidder å samle 30 stykker i min bursdag. Kjenner jo nesten ikke så mange en gang!

Til sist; hadde det skoj i går - hos Emilie først og Onkel T etterpå. Fytti griiisen så tjokt med folk. Der måtte man, for å en gammel venns utrykk  fra en svunnen tid; "ut for å skifte mening". Og det er i lille V.fossen liksom. På kanten til å være storslagent etter min mening da. Er liksom alt som kan krype og gå, og det blir det fest av! Man kan si mye om folka i mi bygd, men festglade er dem, og på Onkel T ristes alle hemniner av. Moro moro å se.
dsc00356   God natt! :)

KAOS

Blir det når alt skal gjøres samtidig! Rommet mitt er rett og slett et speilbilde av hue mitt; eksamner ligger slengt, i sykroken ligger det mønstre og stoff overalt - hulter i bulter, tegninger er strødd rundt og klesvasken - både skitten og rein ligger tilfeldig rundt. Jeg blir gal. Put an end to my misery.

Bursdag hos eldste-søster Heidi i dag! Hurra hurra hurra. Kake, ballonger, Sett halen på grisen og annet som hører til en bursdag som inneholder barn.

Nå er det Paradise-oppdatering på nett før sengen! Er snart nådd slutten på Stieg Larssons "Menn som hater kvinner" også, og veldig fornøyd med det. Er jo greit med noe som ikke er Erlend Loe og Harry Potter også, og som man ikke kan utenatt.. Neste på hyllen er "jenta som lekte med ilden" - blir spennende å se om jeg orker..

IDAS YNDLINGER in this particular moment:
 
Tone Damli Aaberget - I know

Inglow - Remember

Tone damli Aaberget - Longshot

Lene Marlin - Here we are

Eminem Feat. Dr. Dre OG 50 Cent - Crack a bottle

Eminem - We made you

Maria Mena - I'm on your side

Joe Purdy - The City

Songs in my pocket

Disse er lagt til som April nyheter i Itunes-lista:

CC COWBOYS - Kanskje du behøver noen

TONE - I know I know

EVA & THE HEARTMAKER - A potion of lust  ( alltid fin! )
 
BELLMANN - Celestine (fantastisk)

Men snart er det den evige, beste CD'en Christian Ingebrigtsen: Take back yesterday som skal settes på. Natti natt <3

En halv time



I dag er det dagen der pusen min måtte bøte med livet. Og det var jeg som måtte se henne inn i det lille, perfekte ansiktet hennes og roe henne ned når hun ikke forstod hvorfor hun måtte være inne i et bur.

Jeg har tenkt på det de siste dagene, naturlig nok, at det er grusomt at så mye makt skal ligge i våre, mennskers hender. Selvsagt gjør vi ?gode gjeringer? der vi får ned bestander og hindrer bakteriefloria, men egentelig er det helt fryktelig at vi kan sette en katt inn bak lås og slå, der hun ikke har noen mulighet til å rømme, for så å kjøre henne rett i døden. Jeg synes det hele er nokså redselsfult og jeg grøsser ved tanken på de paniske hylene hun ga fra seg i bilen på vei til veterinæren.

Likevel synes jeg pusen min var tapper. På en måte virket det som om hun skjønte at sin time var kommet, og med sine år på baken, tok hun det mye roligere enn jeg hadde trodd. Jeg mener, og ha alltid ment at pusen min er smart.

For mange så er kjæredyr veldig viktig. Mennekser knytter seg til de og behandler de som nærmest en likeverdig. Jeg har aldri vært sånn. Pus har vært ute om natten, og mye om dagen, hun har blitt kastet ut, kjeftet på for ugang og jagd vekk fra områder vi ikke vil ha henne. Men det går opp for meg at pus har vært så mye. I 12 år har hun vært en del av oss. Jeg finenr det merkelig at en katt kan bli en del av en familie i så høy grad. Vi tilpasset oss henne, og hun tilpasset seg oss. Vi har koset oss så mye. Hun har sett alle dagserevyen med mamma og pappa, og masse TV med meg. Hun har spist så mye gd leverpostei og makrell i tomat. Hun har liggi og slappa av i sola i 12 vårer, 12 somre og kosa seg inne 12 vintre. Hun har hatt det så godt som en katt kan ha det, og det er vel det som gjør utslaget for at man kan ta  noe som dette med fatning.
 
En katt er en katt, men pus, pus var spesiell. Pus hadde personlighet. Hun ble sint når vi holdt hånden i synsfeltet hennes, hun kom alltid etter oss hvis vi gikk i kjelleren, hun elsket leverpostei uansett mengde og hun strakk labben opp til halsen vår når hun koste seg. Pus var spesiell, hun var annerledes fra alle andre katter. Hun var sussi, hun.

Jeg har aldri mistet noe jeg har vært så vant med å ha rundt meg. Jeg lurer på hvordan det vil være fremover. Hvor lenge jeg vil fortsette å lukke kjellerdøren før jeg nesten har rukket å smette inn selv, hvor lenge jeg vil forvente å høre trinnene hennes når vi åpner kjøleskapet, før jeg innser at pus er borte?
 
Jeg tenkte på det i går, der jeg strevde med tanken på at det var jeg som tok denne avgjørelsen, at hennes liv avgjøres av meg, om hun da er redd for å dø? For oss mennesker er døden et veldig sårt og veldig alvorlig tema. Jeg lurer på om det er det samme for katter også? Jeg lurer på om Sussi gikk å bekymret seg for hva som kom etterpå, og om hun ar redd for å dø ? eller om hun ikke ante noe som helst om dette fenomenet og levde hele sitt fulle liv i den tro at hun vil være den hun er for alltid uten videre forandringer. 

I kveld døde pus.
 
Jeg har alltid vært knyttet til pusen min. Det var liksom hun og meg : du och jä. Før var jeg overbevist om at jeg ville ofret livet mitt for henne, nå skjønte jeg selvsagt at det ikke ar tilfelle. Når alt kommer til alt, var det en katt, men en veldig betydningsfull katt. Jeg har skrevet om det før, men kanskje ikke ?høyt? ? at huset fylles av en katt. Man kjenner at noen er hjemme, selv om det bare er katten. Jeg visste når jeg gikk inn på badet, om hun var der eller ikke, allerede før jeg hadde rukket å se meg om. Man kan kjenne det på atmosfæren, de bare lager en varme og et veldig godt sted å være. Nå tenker jeg at jeg aldri vil oppleve det samme som jeg hadde med pus. På en måte kjennes det ut som om jeg har kastet vekk noe dyrebart, men samtidig veit jeg at før eller siden, om ikke lenge, ville dette skjedd uansett. Nå slapp hun noen smerter, hun hadde det nydelig hele tiden. Dyrlegen sa til og med at hun var i veldig god form!
 
Pus likte potetgull. Det har igjennom de tolv årene vært helgeritualet våres; spise potetgull sammen på sofaen. Herre gud, hun var meg fanget i en kattekropp!

I kveld døde pus. Med en bedøvelsessprøyte i beinet for å sovne også en i hjertet. Pus var nydelig hele tiden. Jeg har aldri sett noe så fredelig  før, som da hun lå i armene mine og sov og når jeg la henne på benken for at dyrlegen skulle sette den siste sprøyten. Jeg har aldri sett Sussi fin før.

Det mest hjerteskjærende av alt, var at jeg ikke hadde tid til å kose mer med henne enn en halv time før vi måtte dra. Da lå hun på magen min og fulgte den som beveget seg opp og ned. Der lå hun som tusen ganger før, ante fred og ingen fare. Der malte hun og tok hodet sitt inntil mitt mens tårene mine dryppet ned i pelsen hennes.

Omtrent 105 120 timer har vi hatt sammen, og alt jeg rakk var en halv time. 


sdfghj
sdfghjkl

22
                                                            
img4533
William og pus



 






 

Column III

As long as you love me 

When in practically, did we began to settle with thing we?re not quite happy with? When did we reach that desperate point that anything is good enough? Is our fear of being alone so huge that it outdoes every other feeling? I got to think of this when the song ?As Long as you love me? was played on the radio here the other day.

"I don't care who you are, where you're from, what you did as long as you love me" is Backstreet Boys exact words, but what do they mean by it? Are they trying to erase people?s difficulties with accepting other people? Are they trying to send us the message; everyone is a good person and you can fall in love with whomever, or are they simply desperate like thousands of other people in this world, women in practically. "I don't care, as long as you love me" is a little bit to open, to open for everything, don?t you agree? 

Admittedly, it?s a decade since they wrote this song, but the message is still clear, and the topic still not talked out, at least not for me. I still try to figure it out, is it only me? Am I the only one who doesn?t want to settle for average? So many people will rather do that, then being lonely and look at couples at the street holding hands, but is it so bad? Isn?t it much worse to give up, stop looking for The One and retire in the whole dating-business?

As desperate people we?re told that someone will come along, that patient is all it takes, and that sooner or later Mr. Big will walk down on our side of the sidewalk. But it?s totally understandable that some people rush into things as the years pass by and they can hear their biological clock tick. But we should not let us selves be fooled by this kind of thoughts.  People let themselves tease by the thought of happiness, but they find themselves in no position of defining what happiness is. Not everybody is made for a relationship, and certainly not everybody is made for hunting guys for the rest of their life. My point is, do we know what?s best for us selves? Is it so important for us to fit in, have a boyfriend when everybody else has it, that we?ve begun compromising ourselves? In that case, I think we should stop. We should stop trying to please everybody else and the expectations they have. Sooner or later we all should just realize that no less that happy is accepted and live a life half way there is out of the question. The only thing we can do is be our selves, and for our selves, the best thing we can do is to do everything in our own way.  Because, the more decisions we make when we?re not, the more we will regret when the years pass and it?s too late to change the choices you made Of course, it?s never too late to reconsider, but I say rather now, then later.

  Man kjemper alltid etter det perfekte bildet som alle filmer ender med. Og i jakten glemmer vi alle de flotte øyeblikkene vi fikk underveis som kanskje var nok i massevis.  
                                    troyandgabriella



  

Column II - Hunks

Man leter hele tiden etter den rette. Man fantaserer, drømmer og ønsker seg noe, noe man håper man en gang kan nå. Noen ønsker seg en karriere, noen fantaserer om berømmelse, men de fleste av oss drømmer om en mann. En god og snill mann vi kan krype inntil når mørket senker seg og vi skal sove. Den ultimate følelsen vi alle leter etter, lykken. Men når vi endelig finner den, hva da?

Og ? hvordan skal man finne den? Vi blir daglig overøst med bilder, reklame og film der Hunkene med stor H frontes. Hvordan skal vi klare å finne oss en mann når vi veit at slike menn eksisterer? Hvordan skal jeg komme meg videre etter å ha sett nydelig Brad Pitt i ?Benjamin Button? ? Og han er over 40 år når han spiller det! Hvordan skal vi senke våre skyhøye forventninger ned til et realistisk nivå og innse hva som er best for oss? Når skal vi klare å glemme den irriterende følelsen av at "kanksje kunne vi finni noen bedre?"

Når jeg kikker på et tilfeldig bilde av Brad Pitt blir jeg helt matt. Han er perfekt, han er det hva de på engelsk ville kalt perfection. Nevn en feil med Brad Pitt. Nei nettopp, du klarer det ikke du heller. Og det er så mange andre, så mange andre nydelige menn der ute, totalt uoppnåelige for oss dødelige.

Vi ser på film og drømmer oss bort. Det er ikke bare Brad Pitt, det er Orlando Bloom, Chad Michael Murray, Russel Crowe, Adam Brody, David Backham, Christiano Ronaldo, Justin Chambers og ikke minst Adam Garcia. Jeg kunne holdt på i evigheter, men poenget vil likevel være like innlysende: vi vil aldri være en av dem, og i hvert fall ikke med dem.
 
Jeg sier ikke at gutter er så innmari fornøyde med oss, de skulle helt sikkert sett at det var en Carmen Electra eller Kate Hudson som lå ved siden av dem når de våkner, men likevel er gutter flinkere til å slå seg til ro med det faktum at de har funnet seg noe bra noe. De er fornøyde så lenge de er fornøyde, så enkelt er det. Mens vi, vi jenter, går å bekymrer oss om dette kommer til å holde, om han er kjekk nok, om uvanene hans kommer til å vedvare og om han kommer til å få sixpack innen næreste fremtid. Vi må bare innse det; de er slik de er, og det er ingen vits i å prøve å forandre de til noen som ligner Brad Pitt. Tross alt prøver ikke de å forandre oss. Ofte er gutter veldig flinke til å akseptere oss slik vi er. De trøster når vi føler oss tjukke og de gir kompimenter. Skal vi da sitte der å være missfornøyde med det vi har? Fordi de ikke har gyllen hud, sprettrumpe og sixpack? Vi er jo ikke så fantastiske selv.

Likevel er det vanskelig å gi slipp på fantasien om det ultimate. Den guttens om lukter godt bestandig, som aldri er svett, har hår på de rette stedene - en gutt med en fantastisk, muskuløs kropp og kritthvite tenner.

smith jarrod

Hvorfor lager de filmer som får oss missunderlige? Hvorfor kan de ikke bare lage noen filmer med noen stygge folk så vi kan gå hjem og føle oss fantastiske og heldige? Det ville vært mye mer tilfredsstillende. Etter å ha tilbragt 3 timer i en kinosal beundre Brads kropp er det ikke fritt for at jeg finner mine egne valker ganske avskyelige når jeg kommer hjem.

Men så lenge hunkene forblir en fantasi er det ingen grunn til å nyte de til fullte. Tross alt, det er det som er jobben deres. Se fantastiske ut, friste, få flere til å ville se på dem. Med den tankegangen blir det mye lettere å akseptere den flotte gutten vi har ved siden av oss i sofaen en Fredag kveld, som gidder å se ?Nytt på nytt? med deg og som gir deg det siste pizza stykket. Når alt kommer til alt, er det jo det det hele handler om, intimitet og tilhørighet. Og ingen TV-mann kan gi deg det, uansett hvor kjekke han måtte være. Og med det kan man føle seg veldig fornøyd med det man har klart å finne selv.

Column I

In your early years, it?s very important to have a boyfriend, if you didn?t, you were a complete looser. Believe me, I?ve been there. I?ve stood and watched the hot guys in my class kissing the cute girls. Unfortunately, I never was one of the cute girls. I kept waiting, falling in love, dreaming that one day someone would like me a little bit more than everybody else.

I can clearly remember the hopelessness I felt. I wanted someone so much. At that point, it felt like it seemed irrelevant who that someone was, as long as I could follow the trend and have a boyfriend.

In a early stadium you felt this huge need to be with a boy, partly because your parents wouldn?t aloud you, but also because it was so important for you and your personality to have a boy. Later, I can shore not understand why that was so important. No I need no more that my own approve to feel good, but I?ve used some years to learn this.

Boyfriends come and go, in my case they?ve replaced each other, and that may have resulted in my little problem about intimacy. Why do guys have to Clint and cuddle all the time? Why do they have to be there all the time, and especially when you have other things you wane do? They always want the opposite as you do, and they are never tired when you go to bed in the evening. Besides, lying separately in the bed is forbidden. You have to practically lie upon each other to please him.

I?ve given this practically topic some extra though the last couple of days and it was not before I lied alone in my sister?s bed far from home, I understood it all. It doesn?t matter if he is a bit annoying every day, you?re supposed to be bothered by it, if not, you wouldn?t care. No relationship is perfect, and what I finally understood, was that nothing ever is worse than being alone. At the end, that?s what we fear the most. And for the first time in a very long time, I felt like cuddling and I missed lying upon my boyfriend at night. Because, when the night comes and the darkness fills the room, it all goes down to having someone. Someone who cares, someone who don?t mind holding around you trough the whole night, and the night after that, and the night after that.


dsc00145dsc00254

Kjærester <3

Les mer i arkivet » Mai 2009 » April 2009 » Mars 2009
hits